Ledere som skygger banen når medarbeiderne signaliserer at arbeidsmengden virker uoverkommelig, utøver destruktiv ledelse. Ledere som ikke vet hvor mange timer de ansatte jobber i løpet av en uke, utøver destruktiv ledelse. Ledere som ikke er til stede, utøver destruktiv ledelse. Det kalles la-det-skure-ledelse. Og det er farlig å lede medarbeidere med en slik la-det-skure tilnærming. Destruktive og passive ledere er spesielt lett å få øye på; De gjør folk syke.
Destruktiv ledelse kjennetegnes ved ledere som ikke tar vanskelige valg og overlater til medarbeiderne selv å prioritere. Gode ledere kommuniserer klart og tydelig til sine medarbeidere hva som skal prioriteres innenfor de timene som er til rådighet i løpet av en arbeidsuke. Gode ledere tør å velge bort noen oppgaver til fordel for andre. De overlater ikke dette til medarbeiderne selv. la-det-skure-lederen holder seg unna, og håper medarbeideren tar alt ansvar selv. Gode ledere forebygger stressopplevelser, fokuserer på oppgavemestringen til hver enkelt og bidrar til å fjerne forstyrrende elementer som kan forvirre den enkelte i sine prioriteringer. Destruktiv ledelse hvor lederen ikke er til stede eller ikke tar ansvar defineres i faglitteraturensom "helsefarlig ledelse".
Har ikke medarbeideren et ansvar selv?
Da må vi skille på ansvar og medvirkning. Ansvaret er enkelt. Der er arbeidsmiljøloven helt uomtvistelig: ansvaret i en slik situasjon tilhører lederen. På fransk kalles det «Laissez-faire» ledelse å løpe fra lederansvaret sitt. På norsk «la-det-skure» ledelse. Det kjennetegnes ved at det er er lederens manglende handlekraft og tilstedeværelse som gjør medarbeiderne syke. Det er ikke medarbeiderne selv som er årsaken til at arbeidsmengden oppleves uhåndterlig. En slik opplevelse kan forebygges lenge før medarbeideren blir syk av det.
Vi har alle lagt merke til forskjellene mellom ulike typer medarbeidere. Noen blir stresset bare ved tanken på å måtte gjøre en ekstra oppgave i tillegg til jobben de vanligvis gjør. De signaliserer dette med høye skuldre, hodepine, generell misnøye og kort lunte. Andre medarbeidere håndterer lekende lett både ti og tolv ekstraoppgaver - uten nevneverdig stress - og blir gjerne ferdig med dem før lunsj. Den destruktive lederens konklusjon vil være at stress skyldes ulike egenskaper ved de ansatte, og at det ikke har noe med ledelse å gjøre.
Jeg er flere ganger blitt engasjert som rådgiver for ledere som opplever stress og fravær blant sine ansatte, men som ikke klarer å finne årsaken. Gang på gang kommer jeg fram til samme resultat: Mange ledere er ikke tydelige nok – eller vet ikke – hva som er viktigst å prioritere for den enkelte medarbeideren i løpet av en arbeidsuke. De vil gjerne ha gjort alt, og tør ikke prioritere mellom hasteoppgaver mer langsiktige prosjekter som den ansatte skal utføre. Når ikke sjefen kjenner den enkeltes arbeidsmengde og ikke heller vil prioritere hasteoppgaver opp mot langsiktige oppgaver sammen med den ansatte, blir det fort konflikter og utrygghet internt i en avdeling.
Hver enkelt oppgavene er i seg selv ofte håndterlige og kontrollerbare for de ansatte. Men når sjefen ikke har signalisert hva som er viktig, hva som haster og hva som kan vente, så blir alt like viktig. Resultatet for den enkelte blir en opplevelse av kaos.
Tydelige ledere er gode ledere. Det å være tydelig på oppgaver og prioriteringer bidrar til både å styrke den enkelte medarbeiders opplevelsen av kontroll over arbeidsdagen og forsikrer medarbeideren om at det viktigste blir gjort på jobben. Det som skiller medarbeidere som er stressa fra dem som ikke er det er ofte ikke antall oppgaver som skal løses i løpet av dagen, men i hvilken grad den enkelte opplever mestring og kontroll i jobben sin. Om medarbeiderne er stresset eller ikke har derfor ikke så mye med personlige egenskaper hos medarbeiderne å gjøre, men med lederens evne til å gi medarbeiderne en opplevelse av kontroll i hverdagen.
Ledere som er gode på å forebygge og håndtere stressopplevelser fokuserer på oppgavemestringen til hver enkelt og bidrar til å fjerne forstyrrende elementer. Destruktiv ledelse defineres i faglitteraturensom helsefarlig ledelse.
Opplever du at medarbeiderne dine stresser? Her er noen helt konkrete tips for ledere som ønsker å bidra til å redusere stress blant medarbeiderne.
1) Skaff deg oversikt over oppgavene hver enkelt medarbeider jobber med og gi hjelp til å prioritere mellom dem.
2) Se på oppgavene til den enkelte og del dem inn i tre kategorier:
a) Hva er må-oppgaver,
b) Hva er kan-oppgaver og
c) Hva er favoritt-oppgaver.
3) Sett a, b, eller c foran listen med oppgaver den ansatte har, og vær tydelig på hva du som leder mener er må-oppgaver i travle perioder. Velg bort alt annet om medarbeideren er i ferd med å bli syk av arbeidsmengden.
4) Innfør e-regler der det lar seg gjøre: Alt som kan forstyrre i arbeidet i travle perioder skal kunne slås av på bestemte tiden i løpet av en arbeidsdag. Eksempel: Mellom klokken 0800 – 11 gjelder følgende regler for medarbeideren: Interne chatte- og meldingsprogrammer skal slås av. Outlook skal bare svares på en gang i timen istedenfor fortløpende. Telefoner kan kobles mot svarer eller sentralbord. Er det viktig, gir de beskjed. Skilt ved pulten: ikke forstyrr! Her skal det jobbes med kun prioriterte arbeidsoppgaver!
5) I noen uker nå starter ingen på avdelingen dagen sin med å lese aviser, epost, interne møter eller med kaffeslabberas med kolleger. Vi starter alle samtidig, og med de viktigste og mest krevende oppgavene på prioriteringslisten til den enkelte utføres først på dagen. Det er stilletid på kontoret. Dette gjør en bestemt tidsrom på dagen til avdelingens mest produktive timer, og gir samtidig den ansatte en mulighet til å vinne tilbake kontrollen over arbeidsoppgavene sine.
6) Sørg for at det er god mat og drikke tilgjengelig i lokalene, slik at folk kan spise godt og være til stede. Sett frem frukt og grønt og sørg for at kaffemaskinene virker. Unngå søtsakene som får blodsukkeret til å svinge opp og ned i løpet av dagen. Det blir folk bare mer trøtt av.
7) En solid innsats krever belønning. Husk å belønne folkene i hverdagen etter en solid innsats. Husk at den gylne regel når det gjelder stress er å fokusere på alt som er gjort i løpet av dagen. Ikke på alt som gjenstår. Bygg opp under mestringsopplevelsene når du er leder.
8) Ha klar en plan for ekstra ressurser som kan tilkalles og som er kjent for alle. Hva gjør vi om vi får en ekstra kunde, eller om det kommer en sykemelding? Er de ansatte kjent med at det finnes en plan, vil de oppleve at du har kontroll.
9) Var det noe vi ikke fikk ikke fikk gjort i dag? Vær tydelig på at det er helt greit å melde fra til deg som leder om det er noe den ansatte ikke rekker å få gjort. Et godt og trygt team spiller med åpne kort. Kommer vi ikke i mål, er det et felles ansvar. Vi deler våre seire. Og vi støtter når det trengs.
10) Lær deg symptomene på stress hos dine medarbeidere:
a) Hodepine
b) Vedvarende smerter i muskulatur og skjelett
c) Søvnproblemer (Vanskelig for å sovne, våkner ofte i løpet av natten, eller våkner alt for tidlig)
d) Irritabel
e) Deprimert (Klarer ikke se løsninger på noe). Det som skiller en la-det-skure-leder fra en god leder er å engasjere seg.
Lykke til!
Comments